Kjære mamma

Det er lenge siden jeg har sett deg.

Lurer på hvor det ble av deg?

Jeg gråter noen ganger om natten

Men du kommer ikke likevel.

Bamsen min,

Du husker vel han?

Han er min beste venn nå.

Når jeg gråter synger han sangen vår.

Han synger helt til jeg bare må smile.

Det er så mange voksne her.

Jeg vet ikke om de forstår meg.

Jeg er jo så liten.

Og de kjenner meg ikke.

Jeg savner mamman min.

Og jeg pleier å sitte å vente på deg.

Jeg lurer på om du kommer tilbake.

Liker du meg ikke lenger?

Jeg lover å være snill…

(skrevet av meg, litt om savnet jeg hadde som liten etter min mamma)

Hun ser på maten som ligger foran henne

Pent pyntet på en tallerken

De sitter mange rundt et bord

Og alle smiler og ler

Hun skjelver, men prøver å le med

Hun vil ikke la de andre se

Så hun later som hun er glad og sikker på seg selv

Visst kan hun spise akkurat som alle de andre

Hun stirrer på tallerkenen

Kjenner pulsen begynner å slå, hardt, hardt

Rommet begynner å gå rundt

Alt blir fjernt

“Går det bra med deg” hører hun en stemme si

Hun mumler frem et “ja”

Og unnskylder seg med at hun må på toalettet

“har ikke sovet så bra i natt”

Der sitter hun å gisper etter luft

Fortvilet over enda ett nederlag

Hun som hadde håpet at denne gang

Kanskje

Et ødelagt barn kan vanskelig helbrede seg selv
Smerten blir sjeldent vist
og sannheten holdt vi skjult for alle
De sa de elsket oss
selv om de viste noe annet
De knuste vårt hjerter
og stjal vårt egenverd
med det de gjorde

Når morgengryet kom
hendte det ofte at vi bad om natt
og når smertene bare fortsatte å komme
begynte vi å late som
at dette bare var "en av disse dagene"
I morgen ville alt være bra
Vi måtte tro det var slik
for vi hadde ingen andre steder å gå

Men for hver dag vi latet som
erstattet vi virkeligheten med løgner,
drømmer og skjult sinne
i vår søken etter verdighet
helt til våre løgner ble større enn sannheten
og vi mistet følelsen
av hvem vi var

Vi ble sviktet
uten å ha et trygt gjemmested å søke tilflukt i
og vi lærte å unngå å høre,
se og føle
hva det gjorde med oss

Vi forsøkte å få dem til å elske oss
helt til vi begynte å hate oss selv istedet
Vi så ingen utvei
og ønsket bare å dø

Vi ble skremt av å tenke på det
og skremt over at vi begynte oppføre oss
akkurat som dem
- og redselen over å bli som dem

Å være halvparten så stor som en voksen
og være fanget i deres smerte
Å hver dag miste alt uten nåde
Å undre hvordan det er mulig
at Gud kunne glemme det verdifulle barnet
du vet at du var
den gang du ennå ikke var blitt ødelagt

Å telle på fingrene
hvor lenge det var til du ble stor
- stor nok til å forlate smerten
og overleve hjemmefra
- Det var lenger enn du kunne telle til
og mer enn du kunne bære

Det var virkeligheten for oss
og vi visste at det ikke var rettferdig

Vi som var ødelagte
vokste liksom opp utenfor alt
- kjempende for å helbrede en tapt barndom
Der andre finner kjærlighet og tilknytning
må vi kjempe for å huske
at vi er verdt noe
og at det egentlig er et under
at vi overlevde

Noen av oss får det bedre
De fleste er sinte
Noen doper seg ned
Noen gjemmer seg bort
Noen kjemper for å høre til
Men alle ønsker at fortiden
ikke skulle holde fast så lenge

Det er mye leting som skal til
for å finne barnet der inne
- å elske bort den ekkle smerten
og føle seg uskyldig igjen

Det finnes tilgivelse
verdig en engels vinger
for å tenke på dem i det hele tatt
De som mishandlet vår skjøre barndom
og programerete oss til å feile
Å søke å forstå dem
og hvordan deres smerte til slutt
ble vår egen
er å risikere den grunnen vi står på
for å klatre over fjellet
- og hjem

Reisen er ikke så ensom
som fortiden har vært
Mange av oss er sterke nok
til å la helbredelsen begynne
Mens vi går over fjellet
trenger vi all den styrken vi har
for å møte den voksne vi har blitt
og alt vi ikke er

Så når du ser oss
utmattet fra dagens tunge ferd
Når vi ikke tør tro
på dine gode hensikter
Når du ser vårt sterke forsvar
vårt ønske om kontroll
Når vi kommer i konflikter
og kjemper til siste slutt
- husk
vi tror at det å vinne
betyr at vi aldri blir såret igjen

Når vi svikter våre egne tanker og følelser
for å være det vi tror du ønsker vi skal være
eller når vi har det vanskelig
og ønsker å sette skylden på deg

Når barnet i oss ber om en ny begynnelse
og vi frykter vi er dømt til å misslykkes
- så husk
at ødelagtt tillit er som et ødelagt kne
- det er vanskelig å helbrede

Vi ber deg
huske at når vi er helt ute av oss -
Vær der, fortell sannheten, vær en venn

For et ødelagt barn
kan vanskelig helbrede seg selv

Du tror du kjenner meg
Du tror du vet så godt
Ett blikk på meg
Og du tror du vet
Hvem jeg egentlig er

Ikke døm meg
Jeg har mange masker
Og en av dem ser du i dag
Hvem jeg er
Det vet du ikke
Men det ligger under der et sted

Ikke tro du vet
Jeg er mye mer
Enn bare det du ser
I morgen er en ny dag
Tro hva du vil tenke
Neste gang du tror du vet

                                         Sol- 06